Kategori: Thomas Kingo

Å kjære sjel ei bange vær.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (ÆvG) som nummer 510 med fem strofer. Den står plassert under kapittelet «Trøst og oppmuntring». Salmen er også kjent på norsk som O, kjære sjel frygt aldrig mer. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebogsom nummer 558 med tittelen O kjære Sjæl, frygt aldrig meer. Originalen er på elleve strofer.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Å, kjære sjel, ei bange vær
Om allting mørkt i verden er.
Når Herrens tunge domme
For syndens skyld vil bryte inn,
Vær dog frimodig i ditt sinn,
La hva som helst kun komme,
Gud kjenner dog de fromme!

Rimmøsteret her er: a-a-b-c-c-b-b. Jeg ser at noen kaller det Byron’s Sonnet eller nærmere bestemt Byron’s Sestet etter den engelske dikteren Lord Byron. Han levde imidlertid nesten 100 år etter Kingo i tid så det blir litt feil å kalle rimet opp etter en som ble født etter Kingos død. Vi vet ikke hva sonetten het på Kingos tid, men ser at mange andre salmediktere bruker lignende rimmønstre. Rimet er ganske avansert og er gjennomført i hele salmen.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Jeg er ved Jesu Kristi ånd
Beseglet, og i Herrens hånd
Jeg tegnet er av nåde.
Han aldri meg forglemme kan,
Og all min smerte kjenner han,
Vil salig for meg råde
I all min nød og våde.

Vi må ærlig innrømme at vi har noen vansker med å bestemme hvorfor dette er en salme av Kingo og ikke av Brorson. Da vi skrev kommentaren, måtte vi flere ganger rette opp i teksten og erstatte Brorson med Kingo. Her er mye hjerte og smerte. Det finner vi også hos Brorson. Men billedspråket er kanskje noe rikere hos Brorson enn hos Kingo. Det er ingen rosendale her. Men det er forsoning og Jesu blod og vunder. Da beveger vi oss litt fra julens dikter og over til påskens dikter. Det et mer dramatikk i Kingos salmer. Her er triumf, seierspalmer og seierstegn. Og dette trekker også mer i retning av barokk diktning. Og det er mer av kontraster mellom liv og død, himmel og helvete og lys og mørke i den barokke diktningen enn hos pietistene som vektlegger det personlige aspektet ved troen og livet i Gud.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Og mens jeg er en vandringsmann
På jorden, og til himlens land
Med hu og hjerte stunder,
Jeg en av Guds utvalgte er,
Som under stridens bølger her
På Jesu blod og vunder
Min tro og frelse grunner.

Men igjen er vi tilbake i Brorsons verden. Jeg er en pilgrim på vandring. Men forsoningen er brettet mer ut: «På Jesu blod og vunder / Min tro og frelse grunner.» Det ville ikke Brorson ha sagt. Han er liksom mer mykere i tonen: «Mitt hjerte alltid vanker / I Jesu føderum / Der samles alle tanker / Som i sin hovedsum.»

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Min kjortel tvetter Jesus her
I nådens tid så ren og skjær;
Han vil meg også klede
Den lange hvite kjortel på
Hvormed jeg skal for tronen stå,
Og der med engler kvede
I evig fryd og glede.

Kjortler tvettet i Lammets blod. Kledt i lange hvite kjortler. Står for tronen og kveder. I evig fryd og glede. Her er Brorson og Kingo samstemte. Men i neste strofe skiller de nok lag. Kingo har seierspalmer. Brorson ville nok ha foretrukket en krone på hodet fremfor en palme i hånden. Men for all del. Vi må ikke glemme Kingo. Vi skal seire i Kristus. Da betyr det ikke så mye om vi får en seirskrans, en krone eller en palme. Det viktigste er at vi når hjem dit Herren er.

Vi siterer strofe fem (ÆvG):

Da skal jeg få i hende fatt
Den seierspalme som er satt
Til stor triumf og ære,
For seiren som min Frelser god
Meg vunnet har ved død og blod,
Det skal min glede være
Det seierstegn å bære!

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

P. E. Rynning (1967), s. 238
Tobias Salmelid (1997), s. 298
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 532-533

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på HymnTime

 

Herre Jesus gledens kilde.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo. Vi finner den i Frikirkens Salmebok (ÆvG) som nummer 414 med fem strofer. Salmen er plassert under «Troens strid». Melodien er «Naglet til et kors på jorden».

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Herre Jesus, gledens kilde,
Du som vil min angst formilde,
Alt mitt håp i verdens sorg,
Du min trøster fremfor alle,
Du min stav når jeg vil falle,
Du min tilflukt, skjold og borg!

Her er både angst, hjerte og smerte. Men også tilflukt, skjold og borg. Salmen ser ut til å ha blitt skrevet i et lykkelig øyeblikk. Herre Jesus gledes kilde: Han er mitt håp i verdens sorg. Jesus er min trøster fremfor andre. Og han er min stav når jeg vil falle. Det er en salme som både er poetisk og trosstyrkende.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Du vet best hvor det meg gremner
Når du dine øyne gjemmer,
Og ei mere til meg ser.
Men skjønt du en stund deg dølger
Jeg deg dog i troen følger
Og om nåde, nåde ber.

Strofe to toner forventningen litt ned. Her er også motgang. Gud skjuler seg. Kingo følger ham likevel i troen: «Men skjønt du en stund deg dølger / Jeg deg dog i troen følger.» Salmen ble for øvrig første gang publisert i Aandelig Siunge-Koor II i 1681. Senere kom salmen med både i Pontoppidans, Jensens, Wexels, Hauge og Landstads salmebøker.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

For du kan i all min smerte
Glede mitt forsagte hjerte;
Når du unner meg et blikk
Av ditt nådefulle øye,
Det meg liflig kan fornøye
Under korsets tornestikk.

Originalen er trolig Søde Jesu! glædens kilde. Men Landstads reviderte salmebok har publisert salmen som Herre Jesus, gledens kilde. Vi finner den som nummer 92 med fem strofer. Salmen står plassert under «3. søndag i advent», men med en annen tone. Salmeboken har oppgitt «Dyre blod som Jesus dekker».

Vi siterer strofe fire  (ÆvG):

Ja, jeg vet at du meg prøver
Og en liten stund bedrøver
For å skjenke meg en strøm
Ut av livets kildes årer
For de her utøste tårer,
I det ny Jerusalem.

Temaet bygges videre ut i strofe tre til fem. Kingo øyner håp og lys i strofe tre selv om han må leve under korsets tornestikk. I strofe fire er han kommet så langt at han skjønner at prøvelsene også fører noe godt med seg. Gud skjenker ham en strøm av livets kildes årer. Kingo avslutter dermed salmen sin like godt med å si at han må slutte å klage. Først kommer strid, så blir det fred. Vi må bære tornekransen, før vi vinner livets krans. Så kommer den evige glede.

Vi siterer strofe fem (ÆvG):

Hold, min sjel, da opp å klage,
La Guds vlije deg behage,
Først til strid og så til fred!
Tornekransen må du bære,
Siden livets krans og ære
Evig skal du gledes ved.

Kilder:

Frikirkens Salmebok (1955)

P. E. Rynning (1967), s. 347-3480
Tobias Salmelid (1997), s. 220-221
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på HymnTime

 

Opp, gledes alle, gledes nu.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Thomas Kingo i 1689. Vi finner salmen på bokmål i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 100 med tre strofer. Den ble oversatt til nynorsk av Elias Blix i 1890. Melodien er ved J. Chr. Fr. Hæffner fra 1820. Salmen er en av våre kjæreste salmer som vil synges så lenge det finnes en kristen menighet, skriver Stene. Salmen er svakt normalisert av Salmebloggeren i 2017.

Vi siterer strofe en (LR):

Opp, gledes alle, gledes nu,
Med fryd la fylles sinn og hu,
I Herren, eders glede!
For Jesus han er nu så nær
Og vil fordi han har oss kjær,
Nu i vårt kjød seg klede.

Vi finner salmen i de fleste eldre og nyere salmebøkene. Den har vært med uavbrutt i alle våre norske salmebøker fra og med Landstad. I tillegg finner vi blant annet salmen publisert både i Kingos, Pontoppidans, Guldbergs, Lammers, Hauges og Wexels salmebøker. Landstads Kirkesalmebog hadde salmen på bokmål som nummer 127 med tittelen Op, glædes alle, glædes nu og på nynorsk i Blix-tillegget som nummer 643 med tittelen Upp, gledjest alle, gledjest no. Den danske originaltittelen er Op, glædes alle, glædes nu og salmen er på tre strofer.

Vi siterer strofe to (LR):

Bort sorg, og krenk ei mer vårt sinn,
Guds glede lukker vi nu inn,
At vi kan Jesus favne
Med bønn og hjertens takk og tro;
I ham vi skal vår sjelero
Og glede aldri savne.

Denne adventsalmen har fått en renessanse i og med utgaven vi finner i Norsk Salmebok (2013). Her finner vi salmen som nummer 7 med tre strofer til en ny og vakker melodi av Odd Nordstoga. Salmen ble innspilt på plate i 2009. Den ble utgitt på nynorsk med tittelen Upp, gledjest alle. Juleplaten inneholder sanger både med Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga.

Vi siterer strofe tre (LR):

Din fred, o Gud, som overgår
Alt det som sinn og sans formår,
Vårt hjerte vel bevare
I Kristus Jesus, at vi må
Så stor en juleglede få,
Som aldri bort skal fare!

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

P.E. Rynning (1967), s. 244
Tobias Salmelid (1997), s. 314
John Stene (1933), s. 39